Vi innser at det er langt om lenge siden vi har skrevet, men i og med at vi har vaert svaert opptatte med aa slappe av har vi ikke hatt tid til aa skrive noe paa bloggeloggen vaar. 2. april fikk vi besoek av Neleh og Bella, lillesoestrene vaare, noe som foerte med seg at vi fikk litt fart paa reisemusklene vaare igjen!

Sist vi skrev satt vi paa internett i Lima, Peru. En liten time etter det floey AJ paa do faar aa spy og hadde dermed en spennende avskjed med Soer- Amerika. Ellers var Soer- Amerika flott, men vi gledet oss innmari til aa komme til USA. Vi landet I Minneapolis, Minnesota hvor vi sjekket oss inn paa Super 8 Motel. Wow! Vi noet noen timer i gigantiske senger foer vi tok buss til Luverne hvor tante Esther (AJs grandtante) og hennes soester Olga hentet oss. Det ble begynnelsen paa noen herlige dager. Her spiste vi godt, sov godt, generellt hadde vi det meget godt.

Etter noen dager i denne lille byen tok vi en aldri saa liten tur til Las vegas! Vi bodde pa Four Queens, hotellet hvor far til Chandler i  "Friends" jobber som drag queen. Spennende! Han traff vi overraskende nok ikke paa, selv om vi lette og lette.Hmm.Merkelig.
Foroeverig greide vi aa tuste oss inn paa et kjoepesenter midt paa strip'en hvor vi svei av de foerste dollar'ne. AUCH! Gambling er stikkordet for resten av vaar Vegas debut.
18. mars kom dagen vi lenge hadde ventet paa. vi begynte nemlig allerede i Vietnam aa tenke paa Celine Dion konsert. "Detta er jo muli", sa Ingrid. Anne Jenny kunne ikke annet enn aa si seg enig. "Her, her, her er det mu-u-uligheeter", stammet en excited AJ. Saa slik var det da, at vi den kvelden i mars befant oss finkledde paa nest oeverste rad i Caesar's Palace. Fra oeyeblikket Celine Dion kom paa scenen, til hun gikk av, og lenge etter satt AIJ med gaasehud paa alle kroppsdeler. Etter en vellykket gamblingtur tumlet vi oss tilbake til Luverne. Her tok vi opp spisingen, sovingen og alt som vaerre er. Det gode liv.

31. mars la vi ut paa road trip. vaart forste maal (mall om du vil, som Helen senere har kommet til aa elske), var aa hente jentene som Ingrid kaller de. AJ faar groessninger av slike verbale utskeielser som ordet "jentene". Uakseptabelt! Etter mange miles og flere mall kom vi til flyplassen i Memphis. Her stod vi og vaiet med norsk flagg og velkomstplakat da Helen og Vivian kom "a bit confused looking" ut i ankomsthallen. "Hvor henter vi bagasjen vaar?" var det foerste spoersmaalet "jentene" stilte seg paa amerikansk grunn. Naa kommer noen ord fra Helen og vivians side av saken: Vi fikk velkomstpresang som laa og ventet paa oss i den allerede overfylte bilen. velduftende antibakteriell haandkrem og et fristende gavekort paa utfordrende "vicky", ogsaa kjent som Victoria's Secret. Som dere skjoenner har vi blitt rimelig godt kjent med disse omtalte mall'ene. For selvfoelgelig maatte vi jo bruke gavekortet den foerste dagen, saa vaart foerste maal ble overraskende nok et mall. Her tustet vi overbegeistret rundt i noen timer. "Det foeles herlig, endelig har vi kommet hjem!" sa Helen. "Aaaah, dette foeles godt, veldig godt", sa Vivian. Neste dag satte vi bilen i hoeygir og raste mot Nashville, country'ens hovedstad. "Endelig har vi kommet hjem", sa Helen. "Aaaah, dette foeles godt, veldig godt", sa Vivian. Ingrid og AJ kjenner soestrene sine godt, treffer paa spikerhodet. Country liksom.

Samme kveld speedet vi videre, selvfoelgelig etter et mall, mot New Orleans. Neste dag var 6. april, Helens 18 aarsdag! I sekundet hun aapnet oeynene, saa hun AIJ sitt klare som sultne hunder aa hogge loes med bursdagssangen. Feiringen gikk opp en del hakk da vi klarte paa et underfullt vis aa tuste oss inn paa en alt for dyr restaurant og spise en alt for dyr brunsj. Foer vi innsaa det grave alvoret i situasjonen, satt vi fint plassert rundt et fint dekket bord med hvit duk, rosa roser, og bestikk til aa faa hodebry av. Da den billigste brunsjen vi fant paa menyen ble servert (omelett) satt vi alle fire som store spoersmaalstegn og stusset paa hvilken av de tre gafflene vi skulle spise med. Heldigvis hadde disse fire smarte jentene sett paa Pretty Woman, og laert litt her og der, og begynte derfor med full suksess ytterst. Eller vent, hva med forrett-gaffel? Men foer det oppstyret rundt omelettgaffelen inntok, hadde vi om et mulig enda stoerre problem med skjeene. Vi hadde nemlig ved hjelp av vaar ustoppelige sjarm, smisket til oss hver vaar skaal med jordbaer og floete. Fantastisk smaksopplevelse, om vi kan si det. Tilbake til omeletten, eller det som fulgte omeletten. Vi fulgte nemlig noeye med paa alt som foregikk rundt oss og da et bord fikk is med flamberte bananer tilbredt midt i restauranten, kjente vi magene vaares vri seg i lyst og misunnelse. men foer vi fikk sendt noen bedende blikk kom
en sjarmerende eldre servitoer (han som hadde tilbredt bananene) med en skaal full av is og flamberte bananer. Ikke verst, er det vel? Da vi var ferdige med den skaalen kjente vi metthetsfoelelen sige inn, men det hindret ikke AJ i aa sikle etter et deilig sjokoladkakestykke som ble baert fristende forbi bordet vaart.Foer vi visste ordet av det var vi omsirklet av 5 dresskledde svarte menn, hvorav den ene stod med akkurat dette sjokoladekakestykket i haanda (med ett bursdagslys paa), mens de sang bursdagsangen for Helen. Det hadde seg nemlig saann at AJ hadde nevnt at Helen hadde bursdag idag, til vaar servitoer, i haap om en special treat. Og det fikk vi virkelig, til den nette sum av 37 dollar, hvor vi kun betalte for omeletten (ikke jordbaerskaalene, isen og de flamberte bananene eller det store sjokoladekakestykket som laa og floet i floete.). Alle aere til bursdagbarnet.

Mette og fornoeyde spaserte vi i french Quarter foer vi igjen la ut paa vaar kjaere Interstate. Denne gang i retning av Savannah, Georgia. Dit kom vi neste dag, tittet rundt i den borgerkrig-bevarte byen som er veldig vakker. Her fant vi ogsaa veien til et mall. "14 mall's in 14 days!" = vaart motto!

Samme kveld kjoerte vi ned til Per (Vivian og AJs fars fetter) i Flagler beach i Florida. Her har vi naa sovet 3 netter og badet en gang i svaere boelger. Vi har foreloepig sett 7 leiefilmer og laget masse god mat. Vivian og Helen merker at AIJ har blitt USA paavirket med deres oppfetende maaltider som vi faar servert flere ganger daglig. Ikke tull! Corn dish (sunt, my ass!), kylling med masse fett paa, hjemmelagede sjokolader og kaloribombe-kake, som AJ leker at har et navn. "Den har det!", sier AJ i en hissig tone. Vivian og Helen sitter like skeptiske i godstolene og venter i spenning paa neste maaltid. Helen er velsignet med en utmerket magesekk som IKKE blir sulten (bare paa tur), mens Vivian er av det mer normale slaget og gaar og tripper paa kjoekkenbenken etter mat. "La oss haape det blir noe sunt og godt denne gangen", betror Vivian seg til Helen. Vi haaper paa finere vaer og stoerre boelger. I dag kom vi helt roede tilbake etter badeturen, ikke av kulde men av skrapes-av-sand-merker. Helen var vaerst! Ingrid var av det motsatte slaget og ble derfor sendt ut igjen for aa skrape seg opp ordentlig.

Paa loerdag kjoerer vi til Orlando hvor vi skal erobre noen av parkene, deriblandt Wet'n wild som er en park full av vannsklier. alle fires paradis!
Mandag reiser jentene tilbake til Norge mens AIJ returnerer til Luverne. 25. april skal de hente Maren (AJs soester) i Minneapolis og kombinerer denne svippturen med en tur til Mall Of America. Vivian og Helen graater sine bitre taarer!

Til slutt vil vi legge inn en hyllest til Elvis, our hero! The man of the hour! vi besoekte nemlig hans hjem, Graceland, i Memphis. vi er alle glade og fornoeyde for at vi fikk muligheten til aa komme og se hans hjem. ja, de 100 dollar'ne fortjente denne opplevelsen-en opplevelse for livet.

Kjaerlighet fra SISTERS x 2